The Bioeconomy Region har samlet en rekke samarbeidspartnere som ønsker å bidra til utviklingen av bioekonomien i regionen. Den norske Emballasjeforeningen er en av dem. Kari Bunes er direktør og mener at emballasjeindustrien ikke bør betraktes som et hinder i klimaendringene, men som en støttespiller.
Kari Bunes mener at emballasje har et ufortjent rykte med tanke på jobben den gjør i en sirkulær verdikjede
Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, mener aktører innen emballasjens verdikjede har en interessant tid foran seg – og sier hun ønsker at den offentlige debatten i større grad omfavner emballasjen som støttespiller, ikke hinder, på veien mot en mer miljøvennlig sirkulærøkonomi.
Emballasjeforeningen er en interesseorganisasjon for produsenter/leverandører, brukere av forpakninger og emballasje og andre interessenter. Foreningen er rettet mot alle bedrifter som bruker eller produserer emballasje i sin virksomhet, og som innser at utfordringene i bransjen best kan løses i fellesskap.
– Jeg har alltid ment at emballasje er et spennende felt – men det er spesielt spennende i den perioden vi nå er inne i. Aktørene i verdikjeden står overfor en rekke utfordringer, men også mange spennende muligheter.
– Miljøhensynet har fått økt oppmerksomhet, og gjenbruk av ressursene må prioriteres. Vi må kort fortalt bli flinkere til å materialgjenvinne emballasje, og i større grad ta i bruk resirkulerte materialer i ny emballasje.
I en tid hvor det er viktig å ivareta ressursene i emballasjens verdikjede, forteller Kari at hun opplever at en rekke aktører er engasjerte, og interessert i å finne gode løsninger.
– Vi i Emballasjeforeningen opplever aktørene som fremoverlent. Både produsenter og brukere er proaktive, og ytrer ønske om å bevege seg i en mer bærekraftig retning. Alle er enige om at de ikke ønsker at plast skal forsøple naturen, og at det lønner seg å tenke mer sirkulært.
– Utfordringen blir å avdekke hva som faktisk er de gode løsningene for Norge.
Målet for EUs strategi er at all plastemballasje skal kunne gjenvinnes innen 2030. Samtidig skal mengden engangsplast og mikroplast reduseres. I kjølvannet, vil det trolig også komme direktiver med nasjonale mål for reduksjon av negative miljøeffekter fra plast.
Kari forteller at Emballasjeforeningen har opprettet Forum for sirkulær plastemballasje. Forumet ledes av Ellen Behrens, VP Sustainability, Orkla og skal utarbeide et veikart for sirkulære plastemballasjestrømmer.
– Plasten i seg selv er ikke problemet, problemet er at den havner steder hvor den ikke hører hjemme. I Forum for sirkulær plastemballasje jobber vi med å finne løsninger på hvordan plast kan holdes inne i kretsløpet, og borte fra sjøen, skogen og den norske natur.
– Det veikartet vi nå utarbeider skal identifisere hvilke tiltak som må på plass før all plastemballasjen i Norge kan gjenvinnes, og brukes på nytt. Vårt mål er at kartet skal brukes av næringsliv, myndigheter og forbrukere.
Mens plastdebatten stadig når nye høyder i det offentlige ordskiftet, understreker Kari at hun savner større vektlegging av de miljøgevinster emballasjen bidrar med i det store regnestykket.
– På mange måter har emballasje fått et ufortjent dårlig rykte. I dag preges ordskiftet av et overstadig fokus på emballasjen i seg selv. Debatten fortjener i mine øyne en større grad av nyanse. Emballasje er et essensielt verktøy for å kunne bevare et produkt fra produksjon, gjennom logistikk og transport, og helt hjem til forbrukeren.
– Når produktet åpnes forventer forbrukeren at det er like helt, og at det har en holdbarhet som står til forventningene. Den viktige oppgaven som emballasjen utfører, om den er laget av plast eller ikke, kommer altfor dårlig frem i debatten i dag. Mer kunnskap om emballasje må frem i lyset, og der har vi alle vi i verdikjeden en jobb å gjøre.