SV / EN / NO
Bioeconomy Region

De gjør emballasjerevolusjon

Nyheter 2021-01-11

Å velge porsjonsemballasje og mindre emballasje er mer klimasmart. Det viser en studie fra Karlstads Universitet. Forskningen viser at matvarer som pakkes bedre og er lettere å spise opp, er bedre for klimaet – selv om det brukes flere emballasjematerialer.

 

Emballasje blir ofte tenkt på som en stor miljøskurk, men det er nødvendig for å transportere og beskytte maten. Vi burde i stedet fokusere på å pakke maten slik at mindre mat kastes ettersom matsvinnet har større påvirkning på klimaet, sier Helén Williams, dosent i miljø- og energisystem og ansvarlig for en studie som er gjennomført av forskere ved Karlstads Universitet og forskningsinstituttet RISE.

 

Studiens formål er å kunne svare på hvorfor forbrukere kaster ulike typer matvarer og hvilken rolle emballasjen har. Resultatet viste at utformingen av emballasjen spiller en større rolle enn tidligere forskning har vist.

 

Helén Williams. Foto: Linda Fridberg

 

USIKKERHET OM DATOMERKING
Forskningen viser også at forbrukernes usikkerhet rundt datomerking og næringsmiddelets holdbarhet er en stor faktor til at mat kastes før den er ødelagt. Produkter med lang holdbarhet som forkortes betydelig ved åpnet emballasje ble ofte kastet med mat igjen i husholdninger. For eksempel sauser, tomatprodukter og oliven, siden emballasjen inneholdt for stor mengde og usikkerheten rundt holdbarheten var stor.

 

EN TREDJEDEL AV KLIMAPÅVIRKNINGEN
Viktige emballasjefunksjoner som må utvikles ifølge forskerne, er å redusere usikkerheten rundt datomerking og holdbarhet, samt tilpasse mer emballasje til forbrukernes behov slik at de ikke lokkes til å kjøpe mer mat enn de klarer å spise opp.

 

Verdens matproduksjon står i dag for en tredjedel av klimapåvirkningen. Å utvikle emballasje som gjør at vi kaster mindre mat er nødvendig for at vi skal kunne nå de globale klimamålene. I denne jobben må næringsmiddel- og emballasjebransjen ta et større ansvar i å skape forståelse for forbrukernes behov og atferd, sier Helén Williams.

 

FORSKNING PÅ EMBALLASJEBARRIERER
I tillegg til forskning på emballasje for bærekraftig utvikling finnes det en rekke andre forskergrupper på Karlstads Universitet. Pro2BE er et forskningsmiljø som fokuserer på skiftet til en bioøkonomi basert på bærekraftige og miljøvennlige fornybare ressurser og utvikling av skogsindustrien.

 

Lars Järnström, professor i bestrykningsteknikk, er én av forskerne. I 2019 ble han tildelt Paper Province Award for sitt mangeårige arbeid med å bygge opp et forskningsmiljø innenfor fiberbaserte prosesser og produkter. Forskningen handler først og fremst om emballasje og fornybare barrierer, altså den beskyttende overflaten nærmest matvaren i emballasjen. Målet med forskningen er å bidra til reduserte utslipp av karbondioksid, redusert plastavfall, redusert matsvinn og effektive produksjonsprosesser.

 

Lars Järnström. Foto: Linn Malmén

 

INTERNASJONALT FORSKNINGSSENTER
Lars Järnström er også en av forskerne på Paper Surface Center, et fremstående internasjonalt forskningssenter på Karlstads Universitet, som har som mål å skape bedre, mer miljøvennlige og mer funksjonelle flater på papir og papp. Senteret ble dannet siden det finnes ledende kompetanse innen både overflatebehandling og emballasjeteknikk i regionen. Senteret satser på eksisterende prosesser samt radikalt nye funksjoner, materialer og prosesser.

«DEN LEDENDE REGIONEN INNEN SKOGLIG BIOØKONOMI – FOR EN BÆREKRAFTIG FREMTID»

Bioeconomy Region er allerede i dag en ledende region innen skoglig bioøkonomi. Men vi har større drømmer. Vi vil se regionen vår vokse og bli større. Vi vil bli flere aktører som driver utviklingen fremover. Og vi vil bli en enda sterkere region der virksomheter og arbeidsplasser blomstrer med naturens hjelp. I tillegg har vi ambisjoner om å nå ut til resten av verden og å inspirere og lede andre til det samme.