Bioeconomy Regions In Scandinavia | Avfallshåndtering av bioplaster

Avfallshåndtering av bioplaster

Den langsiktige løsningen ligger i mer bevisst bruk av plast, og økt innsats mot forsøpling og utslipp av mikroplast både i Norge og globalt.

Ambisiøse krav om at næringslivet skal materialgjenvinne 50 % av all plastemballasje innen 2025, og 55 % innen 2030 (se tillegg til direktiv 94/62/EC, som vil innarbeides i avfallsforskriftens kap. 7 om emballasjeavfall). Alle plasttyper må vurderes i lys av disse kravene.

Andel biobasert plast vil mot 2022 utgjøre maks 1-2 % av all plast globalt basert på ulike prognoser.

Bionedbrytbar plast lages av både biobasert og fossilbasert råstoff:

PLA, PHA og PBS er både biobaserte og bionedbrytbare.
PBAT, som blant annet brukes i bionedbrytbar jorddekningsfilm, er fossilbasert og bionedbrytbar.

NORSKE KRAV

Etter 12 uker skal minst 90 % av plastens tørrvekt passere en sil med hull på 2 mm.
Etter 6 måneder skal minst 90 % av plasten være brutt ned til CO2 sammenlignet med en passende referanse.

http://avfallsforum.mn.no/wp-content/uploads/2018/11/faktaark-biobasert-og-bionedbrytbar-plast.pdf

EU KRAV

By 31 December 2025, at least 65% by weight of all packaging must be recycled. The recycling targets for each material are: 50% of plastic.

By 31 December 2030, at least 70% of packaging must be recycled. This includes 55% plastic.

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=legissum:l21207

IKKE KILDESORTERES SOM MATAVFALL

I Norge har ca. 75 % av befolkningen innsamling av matavfall. Ny statistikk fra SSB viser at 2/3 av matavfallet som behandles i Norge, går til biogassanlegg. Der gjenvinnes energiressursene til biogass, og næringsressursene etterbehandles før de utnyttes som gjødsel i landbruk og gartnerier. Resten av matavfallet komposteres. Det er uklart om betingelsene i biogass- og komposteringsanleggene oppfyller kravene til nedbryting som er foreskrevet i standarden NS-EN 13432.

IKKE KILDESORTERES SOM PLASTEMBALLASJE

Bionedbrytbar plast er generelt uegnet for materialgjenvinning sammen med annen plast. Bionedbrytbar plast som feilsorteres sammen med annen plastemballasje, er en forurensning. Ved riktig ettersortering kan bionedbrytbar plast bli skilt ut og energiutnyttet. Når den følger andre plasttyper til materialgjenvinning, reduseres kvaliteten på resirkulert råstoff, og bruksmulighetene blir færre.’

BIOPLAST, NEDBRYTBAR OG KOMPOSTERBAR PLAST?

Bioplast sorteres som plastemballasje, mens nedbrytbar og komposterbar plast skal i restavfallet. Nedbrytbar og komposterbar plast vil ødelegge kvaliteten på produkter som lages av gjenvunnet plast. Emballasjen er oftest merket dersom den er en av disse typene. Navnene til disse nye plasttypene kan gi inntrykk av at disse kan kastes og brytes ned i naturen. Det stemmer ikke. Både bioplast og nedbrytbar plast blir til mikroplast når den havner i naturen.

https://sortere.no/privat/avfallstype/104/Plastemballasje

GRØNT PUNKT NORGES RÅD TIL VÅRE MEDLEMMER

Bruk plastemballasje som kan materialgjenvinnes.
Bruk resirkulert plast i ny emballasje når det er mulig.
Ikke bruk bionedbrytbar plast i emballasje med mindre anvendelsen tydelig forsvarer det (se faktabokser om bionedbrytbare markdekningsfilmer og matavfallsposer).
Dersom bionedbrytbar plast likevel brukes, må den merkes tydelig som restavfall slik at den går til energiutnytting.
Unngå bruk av oxo-nedbrytbar plast i emballasje og engangsartikler (se faktaboks)

BIOPLASTICS – FURTHERING EFFICIENT WAST MANAGEMENT

Conclusion: Bioplastics can be mechanically or organically recycled and at the end of a product’s life energy can be recovered. Being partially or fully biobased and offering more waste options than conventional plastics, bioplastics drive resource efficiency in Europe and help the EU in creating a true circular bioeconomy

https://docs.european-bioplastics.org/2016/publications/fs/EUBP_fs_end-of-life.pdf