En overgang til sirkulær økonomi fordrer at vi klarer å utvikle materialer som ivaretar produkter på best mulig måte. Komplekse og sammensatte materialer brukt til emballasje vanskeliggjør mulighetene for materialgjenvinning og dermed potensialet for å kunne bruke ressursene på nytt.

– Det skjer en hel del innenfor området bærekraftig emballasje, både nasjonalt og internasjonalt, og utviklingen går fort. Emballasjeforeningen koordinerer forskning på emballasje og emballering gjennom kunnskapsnettverket Emballasjeforsk, og det er ikke mange årene siden vi registrerte at forskningen gikk i retning av å bruke flere komplekse og sammensatte materialer, for på den måten å ivareta produktene på en bedre måte, forteller Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen.

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen.

Emballasjens to hovedfunksjoner
Hun presiserer at det ikke må glemmes at én av emballasjens to hovedfunksjoner er å ivareta produktet gjennom en verdikjede for å forhindre produktsvinn, men at man i tiden fremover må holde to tanker i hodet samtidig; i tillegg til at emballasjen skal ivareta produktet, må man også gjøre det mulig å materialgjenvinne tomemballasjen.

– De siste årene har vi lært at komplekse og sammensatte materialer brukt til emballasje vanskeliggjør mulighetene for materialgjenvinning og dermed potensialet for å kunne bruke ressursene på nytt. En overgang til sirkulær økonomi fordrer at vi klarer å utvikle materialer som ivaretar produkter på best mulig måte, at materialene enten er resirkulert eller fornybare, og at tomemballasjen materialgjenvinnes, forklarer Bunes. Hun legger til:

– Innenfor disse områdene foregår det mye aktivitet for tiden, og det er inspirerende og interessant å følge utviklingen. Spesielt gøy er det om vi på sikt kan få til næringsutvikling i Norge innenfor noen av disse områdene.

Utvikling av nye løsninger i klynger
Ifølge Bunes, finnes det flere muligheter for utvikling og uttesting av nye løsninger. Gjennom prosjektet «The Bioeconomy Region» ble det utarbeidet en god oversikt over pilotanlegg med mulighet for uttesting i Norge.

– Jeg tror det er behov for å spre informasjon om de mulighetene som finnes i betydelig større grad, slik at virksomheter vet hvem de kan kontakte i den forbindelse, påpeker hun.

Små og mellomstore bedrifter (SMB-er) kan for eksempler dra nytte av klynger og næringshager for å utvikle og ta i bruk nye løsninger.

– Emballasjeforeningen ble nylig tildelt Arena-status for næringsklyngen Circular Packaging Cluster. Vi har gjennom flere år fulgt med på enkelte andre klynger og sett deres utvikling. Det er imponerende å se både hva deltakelse i klynger og næringshager kan bidra til for SMB-er som går «all in» og griper de mulighetene som finnes, sier Bunes.

Hun tror den viktigste årsaken til at SMB-er kan dra nytte av klynger eller næringshager er at deltakelsen skjer innenfor områder hvor én enkelt bedrift ikke kan lykkes alene.

– Virksomheten er avhengig av andre aktører for å oppnå utvikling og egen suksess. Emballasjeforeningen utarbeidet i 2019 et veikart for sirkulære verdikjeder for plastemballasje. Veikartet ble finansiert gjennom et samarbeid mellom flere organisasjoner og virksomheter. Dette ga et godt kunnskapsgrunnlag for aktørene å jobbe videre med i egen virksomhet, sier Bunes.

Behov for kunnskap
Emballasjeforeningen jobber nå med kompetansehevende tiltak overfor medlemmene, hvor bærekraftig emballasje står i høysetet.

– Det er et stort behov for kunnskap innenfor emballasje og emballering. Vi har drevet med dette i over 50 år, og de siste 25 årene har vi rapportert til myndighetene om medlemmenes arbeid innenfor emballasje, forteller Bunes.

Foreningen driver også informasjonsformidling om emballasjens betydning, sett i et samfunnsperspektiv. I tillegg etablerte de i 2018 «Forum for sirkulær plastemballasje», hvor veikartet ble utarbeidet.

– Forumet er et nettverk for kunnskapsbygging og -utveksling. Circular Packaging Cluster er et annet initiativ som har oppstått i foreningens nettverk, og flere av tiltakene som er beskrevet i veikartet skal her operasjonaliseres, avslutter Bunes.

Tekst: Mari Kristine Buckholm