Meny 
Hva er fiberbasert emballasje? Jo, fiberemballasje lages av fornybar råvarer. I vår del av verden vil det si trær fra nordiske skoger.
Fiberemballasje kan grovt deles inn i næringsmiddelkontakt (primær forpakning) eller sekundær / tertiær forpakning. Eksempler kan være esker i bølgepapp, kartonger for melk og juice, esker for pastiller, og mye annet. Fiberemballasje sørger for trygg transport av mat og varer fra fabrikker, butikker og lagre til forbruker. Brukt fiberemballasje samles inn, gjenvinnes og brukes på nytt mange ganger. Råvarene, det vil si trær, regnes også som fornybare. https://www.emballasjeforeningen.no/fiberfokus/
Papp og papir blir fremstilt av cellulosefibre fra fibermaterialer (tre). Papiret kan være bleket eller ubleket. Utover dette kan papp og papir inneholde funksjonelle tilsetningsstoffer og syntetiske fibre. Papp og papir kan være overflatebehandlet med for eksempel fluorerte stoffer for å få en vannavstøtende effekt. I tillegg kan de ha fargerike trykk og inngå som et lag i et flerlagsmateriale. Drikkekartonger er for eksempel ofte belagt med et plastlag som er i kontakt med næringsmiddelet.
Når forholdene blir tøffere, er massivpapp ofte det beste alternativet. Spesielt gjelder dette i situasjoner hvor man skal beskytte produktet for; et fuktig miljø, kulde, temperatursvingninger ytre påkjenninger (eks. produkter til bygg og anlegg) https://www.glommapapp.no/aktuelt/massivpapp. Massivpapp blir ofte brukt som en fellesbetegnelse på kartong- og pappkvaliteter som, i motsetning til bølgepapp, er massive . Opprinnelsen er trefiber i form av ny fiber eller returfiber.
Formpressede treplater laget av høvelspon og naturlige limsystemer ( f.eks sukker, stivelse eller protein).
Papp og papir av gjenbruksmateriale bør som hovedregel ikke brukes i direkte kontakt med mat, med mindre kildematerialet tidligere har været beregnet til dette formålet. Leverandøren av emballasje skal kunne dokumentere at maten ikke kontamineres med mikroorganismer som enten er potentielt sykdomsfremkallende eller som er i stand til å forårsake en uakseptabel organoleptisk forandring av maten innenfor en fastsatt holdbarhetstid. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/matkontaktmaterialer/
Nye mål for materialgjenvinning:
Treemballasje: 25 % innen 2025 og 30 % innen 2030.
Papir, kartong og bølgepapp: 75 % innen 2025 og 85 % innen 2030
Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje:
Her finner du veiledere, standarder, myndighetskrav, retningslinjer og andre dokumenter som kan være av interesse for virksomhetene:
http://www.etos.no/publikasjoner/
Nordic checklist food contact materials: Declaration of compliance and supporting documentation ( p.47):
http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:858441/FULLTEXT01.pdf
EU legislation on food contact materials:
https://ec.europa.eu/food/safety/chemical_safety/food_contact_materials_en
Matkontaktmaterialer (emballasje):
https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/matkontaktmaterialer/
Innovasjon Norge:
Innovasjon Norge og Horizon2020:
Handelens Miljøfond:
https://handelensmiljofond.no/no
Akershus Tilskuddsordninger:
https://www.akershus.no/ansvarsomrader/tilskudd-og-stotteordninger/
Forskningsrådet:
https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/midler-fra-forskningsradet/
Grofondet:
Norsk Katapult:
https://norskkatapult.no/stotte-til-katapult-prosjekt/
Gründer telefonen er en gratis tjeneste for deg som har spørsmål knyttet til å starte en bedrift. Du får snakke med en rådgiver om din forretningsidé, og får tips og råd til prosessen videre. Kontaktinformasjon: 800 50 789 (09.00-15.00, mandag til fredag).
Finansieringsrådgiver:
https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/snakk-med-en-radgiver/biookonomiprosjekter/
Innovasjon Norge:
https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/oppstart-av-bedrift/
Kjeller Innovasjon:
https://www.kjellerinnovasjon.no/projects/
Bioeconomy Region:
https://bioeconomyregion.com/nb/start/
i4plastics:
https://www.sintef.no/en/projects/i4plastics/
Mittuniversitetet:
https://www.bioinnovation.se/projekt/biobaserade-vatstarka-forpackningsmaterial/
Østfoldforskning:
https://www.ostfoldforskning.no/
Emballasjeforsk:
https://www.emballasjeforeningen.no/kompetanse/emballasjeforsk-2/
BioInnovation:
RISE:
Høgskolen i Borås:
Forskningsrådet:
https://www.forskningsradet.no/
Nofima:
Sintef:
NIBIO:
https://www.nibio.no/en/employees/katrin-zimmer
Komplett oversikt over testsentre her:
https://bioeconomyregion.com/nb/vi-tilbyr/testmiljoer/
Sharelab:
Nibio:
https://www.nibio.no/tema/skog/bruk-av-tre/treteknologisk-analyselab
Sintef:
https://www.sintef.no/alle-laboratorier/automatisering/
Nofima:
https://nofima.no/en/research-facilities/the-packaging-pilot-plant-at-as/
https://nofima.no/forskningsanlegg/maltidets-hus/
Siva Katapult:
The Wood Region:
Det er to hovedtyper papir som brukes i pappproduksjonen; tremasse og returfibre. Dette betyr, at når emballasjen er brukt, kan den enkelt tilbakeføres til utganspunktet og bli til ny råvare.
https://resy.no/nb/bolgepapp/bolgepappskolen
